Alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring.

Opplæringsloven § 9-A - trygt og godt skolemiljø

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

• Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet
• Skolen har gode rutiner for arbeidet med mobbing.
• Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev.
• Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene.
• Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.

udir.no

Hva er skolekultur?

Skolekultur (jf. skolekode) handler om

• samhandling
• hva man snakker om
• de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller å gjøre på en skole. 

Skolekultur er det fellesskapet av idéer, holdninger, verdier og normer en skole har, og som den forsøker å føre videre til nye lærere som ansettes på skolen. Den påvirker og påvirkes blant annet av strukturelle forhold i skolen, og det fysiske miljøet.

(Hargreaves, 1996). 

Gå til siden om Rammefaktorer for mer informasjon og ressurser om handlingsrom og skolekoder.

• Læreren skal bidra til kollektivt arbeid, kommunisere felles referanser ved å ta ansvar og forplikte seg, være lojalitet og vise tillit, men også ha faglig og etisk integritet.

Lærer - elev

Relasjonen mellom lærer og elev har stor betydning for elevenes motivasjon og og læring, og for deres trivsel.

Lærerens samtale med eleven kan være om faglige forhold eller samtaler om sosiale eller personlige forhold.

Kunnskap om kommunikasjon er særlig viktig om det oppstår store eller smål konfrontasjoner mellom deg som lærer og elev.

Være tydelig

• Gjør elevene godt kjent med rutiner og regler. Alle skal... Alle har rett til...
• Vær tydelig, bestemt og konsekvent. Elevene skal aldri lure på hva de skal eller hva de skal gjøre eller hvordan de kan kommunisere med læreren sin.
• Se alle elevene på deres premisser.
• For yngre elever er det lurt med faste rutiner om f.eks. plan for dagen, lekser, dette skal med i sekken osv. F.eks. skrive det opp på en fast plass på tavla hver morgen. Læreren bør gå igjennom det som skrives.

Anerkjenne alle elevene

• Hyppige tilbakemeldinger til alle i klasserommet. Det kan være en fordel å dele prosjektperioder inn i delperioder som du gir tilbakemeldinger på. Det er viktig at elevene opplever mestring ofte og at de opplever at de fullfører oppgaven.
• Elever på barnetrinn bør få tilbakemelding på elevarbeid så raskt som mulig
  
• Ser du negative hendelser så ta det opp der og da, men utsett gjerne samtalen om selve situasjonen ("Jeg liker ikke det jeg nettopp så. Sett deg her, så kommer jeg og snakker med deg om noen minutter"), gjenoppta positiv relasjon til eleven og oppsøk muligheten til å gjøre det (f.eks. rose, klapp på skuldra).
• Benytt deg av empatisk lytting for å fange opp følelser, meninger og hensikten bak dem, for så å la eleven selv finne ut av problemet. Empatisk lytting er når du lytter til intensjonen og følelsene bak det en annen sier, og reflektere over dette ved å parafrasere andre.
• Samtaler med elevene, hele klassen (for eksempel "klassens time"?) eller i mindre grupper.

Medvirkning

• Eleven har krav på en halvårsvurdering i fagene og skal vise kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget. (§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar).

• Eleven har også krav på jevnlige samtaler om sin sosialiseringsprosess ("Nå synes jeg at du har du blitt flink til å rekke opp hånda")
• Elevsamtaler.
• La elevene medvirke (jf. Barnekonvensjonen og Opplæringsloven §1-1).
• Snakk om det å være oppmerksom på skolekultur, i håp om at elevene selv sier i fra om det utvikler seg ukultur. Barneombudet har laget et hefte om elevmedvirkning er, hvorfor det er viktig og hvordan lærere kan jobbe med dette i skolen.
  

Hjem - skole

• Det er positivt for elevens læring når foreldre og skole har samme forventninger, mål og rammer, og støtter hverandre.
• Det bør være god informasjonsflyt mellom skole og hjem, dette skaper forutsigbarhet for elevene.
• Vær tilgjengelig på telefon, e-post
• Foreldremøter og foreldresamtaler (jobb med å få så mange som mulig til å delta i dette)
  
• Innvolver familien i annerkjennende beskjeder (ikke bare for negative beskjeder)
  
• Kontakt alltid foreldre når elevene har problemer
• Bli kjent med elevenes hjem-situasjon, bli "kjent" med familiene
  
• Veilede familiene ved behov (f.eks. hva gjør barna på nett?)
  
• Bruk hjem og familie (og nærmiljøet til elevene) i læringsarbeidet: For eksempel. "Finn ut hvem i famlien som kan snekre, ordne med planter etc.", "Hvor mange olabukser har dine foreldre til sammen..." "hvor ofte..."

Lærer - profesjonsfellesskapet på skolen (kolleger, ledelse - skolehelsesøster, spesialpedagog på skolen)

Det er ikke et nederlag å søke hjelp. Du kan gjøre mye, men du kan ikke gjøre alt!

Et profesjonelt læringsfellesskap er samarbeid mellom kolleger, som samarbeider og støtter og motiverer hverandre i læringsarbeidet. I et støttende læringsfellesskap legger opp til utforsking av ulik praksis og hjelper hverandre med å utvikle gode læreprosesser for alle elevene. (Thorsen og Christiansen 2018, Læringsmiljøsenteret).

Samarbeid med ledelsen og lærerkollegiet

Lærersamarbeidet bør være åpent og støttende. Planleggingssamarbeid, undervisningssamarbeid, utviklingssamarbeid. Samkjøring av skole-hjem-samarbeid (for eksempel felles møte om aktuell tematikk) osv.

Hverdagen blir lettere i godt samarbeid. Alle ansatte bør bli kjent med hverandre for å få til best mulig samarbeid, og ikke sitte på hver sin tue.

Samarbeid med spesialistene på skolen

Bruk spesialistene på skolen, for eksempel logoped, rådgiver og helsesøster ved behov. De kan også hjelpe med henvisninger. Legg til rette for lav terskel for at elevene kan kontakte disse på eget initiativ.

Dei aller fleste barn trivst på skolen og i barnehagen, men det må vi ikkje bruke som ei kvilepute. Det er mange barn som opplever mobbing og plaging. 

Elevundersøkelsen 2017, udir.no

• Mobbing

• Aktivitetsplikten

Skole - andre profesjoner (Pedagogisk Psykologisk-tjenesten, politi, barnevern, kulturskole). Tverrprofesjonelle samarbeid til barnets beste.

• Spesialundervisning og individuell opplæringsplan
  

• Kjennetegn på vold og overgrep

• Thorsen, K. E. (2018) Jeg er lærer! : reflektert, analytisk, kompetent. Bergen, Fagbokforl, Total Pages 207 s., cop. 2018, isbn: 978-82-450-2415-9
  

• Woolfolk, A. (2004) Pedagogisk psykologi, Trondheim, Tapir akademisk forl, Total Pages 480 s., cop. isbn: 82-519-1863-4,

Oppgave 1

Diskuter de følgende to situasjonene (hentet fra Woolfolk, A. (2004) Pedagogisk psykologi)

Situasjon 1: "Vegard på sjette trinn nekter å kaste søppel som ligger under hans pult, fordi det ikke er han som har kastet det der". Drøft ulike måte du kan løse denne situasjonen på?

Situasjon 2: "Kontaktlærer Sigurd skal gjennomgå leksa på tavla. Når en elev kommer med feil svar svarer Sigurd med å si "dette hadde vi jo om i høst, har du egentlig åpnet lekseboka di?" Drøft på hvilken måte Sigurd sin tilbakemelding til elevene kan påvirke motivasjonen hos elevene og kom med alternative måter Sigurd kunne svart på.

Oppgave 2

Hvilke plikter har du som lærer for å motarbeide mobbing? Hva kan lærerne gjøre for å forebygge mobbing på skolen? Se lenker for inspirasjon.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/mobbing/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/aktivitetsplikt/

Oppgave 3

Se denne filmen og drøft de ulike problemstillingene som kommer fram.

Oppgave 4

Hva er hensikten med foreldremøter og hva er hensikten med utviklingsamtaler? Drøft hva som kan være viktig å tenke på når du gjennomfører disse. Se lenker for innspill.

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/utviklingssamtale/

https://www.fug.no/foreldremoeter.468047.no.html

Oppgave 5

Se denne filmen og drøft de ulike problemstillingene som kommer fram.